Refusjon av næringstilskudd til pasienter med kroniske sår
Alt for få pasienter med kroniske sår i Norge får næringstilskudd på blå resept selv om de har en tilstand som gir dem rettighet til støtte. Hovedutfordringen er at behandlere ikke søker om slik støtte. Hver gang en møter en pasient med kroniske sår må man evaluere ernæringsstatus og vurdere om pasienten har rett til næringsmidler på blå resept.
Dessverre er det alltid noe byråkrati knyttet til refusjon av hjelpemidler og næringsmidler til sårpasienter. Når en først har satt seg inn i regelverket er det likevel ikke så vanskelig. Det er viktig å huske at det ikke nytter å skrive kronisk sår som diagnose på søknaden til HELFO. Da får man avslag på søknaden! For at en sårpasient kan få innvilget støtte må pasienten ha dokumentert underernæring eller mangel på spesifikke næringstoffer.
Medisinske ernæringstilskudd kan forskrives på blå resept etter §6 i Blåreseptforskriften ved følgende tilstander eller sykdommer:
1. Sykelige prosesser som affiserer munn, svelg og spiserør og som hindrer tilførsel av vanlig mat. Sykelige prosesser som affiserer mage eller tarm, og som hindrer opptak av viktige næringsstoffer. Stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom). Behandlingsrefraktær epilepsi (ketogen diett).
2. Laktoseintoleranse, melkeproteinintoleranse eller melkeallergi hos barn under 10 år.
3. Fenylketonuri (Føllings sykdom), krever ikke søknad fra HELFO. Vanlig blå resept holder.
4. Behandling av kreft/immunsvikt eller annen sykdom som medfører så sterk svekkelse at næringstilskudd er påkrevd.
For at blåresepten skal gi rett til refusjon må det sendes en individuell søknad til HELFO. Søknadsskjemaet finnes under www.helfo.no – Helsepersonell. Vedtaket fra HELFO må foreligge før medisinske ernæringstilskudd kan leveres ut på blå resept. Vedtaket må forevises sammen med blåresepten. Søknad må være stilt ut av lege (fastlege eller sykehuslege). Pasienten kan faktisk selv søke om stønad, men må da legge ved en erklæring fra lege som dokumenterer at de ulike vilkårene er oppfylt.
Det er egenandel på næringsmidler på lik linje med legemidler på blå resept.
Medisinske ernæringstilskudd selges kun på apotek og hos bandasjist. Pasienten står fritt til å velge sykehusapotek, vanlig apotek eller bandasjist for utlevering av medisinsk ernæringstilskudd.
I perioden søknaden behandles av HELFO må pasienten selv dekke utgiftene til ernæringsproduktene. Han/hun kan få kostnaden refundert av HELFO i etterkant ved innvilgelse av søknad, mot fremvisning av kvittering. Forutsetning for refusjon, er at næringsproduktene er kjøpt etter resept fra lege. Utlegg til ernæringsprodukter uten resept refundres ikke av HELFO. Det er kun orginale, spesifiserte kvitteringer som gjelder. Fristen for innsending av kvitteringer er 6 måneder fra kjøpsdato.
Etter at vedtak foreligger betaler pasienten kun alminnelig egenandel.
HELFO har utarbeidet en produktliste over næringsmidler for spesielle medisinske formål som dekkes på blå resept. Pasienten står fritt til å velge produkter fra denne listen, uavhengig av hvilket merke som eventuelt er oppført på resepten, eller hva han/hun eventuelt har vært vant til å bruke på sykehus.
Det kan unntaksvis gis støtte til næringsmidler som ikke står oppført i produkt- og prislisten. Søker må i søknaden begrunne hvorfor pasienten ikke kan bruke de næringsmidlene som står oppført i produkt- og prislisten. Videre må søker opplyse om hvilke av de godkjente produktene som har vært forsøkt brukt, og det skal spesifikt oppgis hva som er årsaken til at ingen av produktene kan brukes. I slike tilfeller skal søknaden eller erklæringen komme fra spesialist i sykdommens fagfelt eller tilgrensende behandlingsområder eller en lege ved relevant sykehusavdeling.
Figur 1 Helfo sin produkt-og prisliste for næringsmidler ved diverse tilstander. Listen oppdateres omtrent hver tredje måned. Trykk på bildet ovenfor for å komme til Helfo sine sider for refusjon av næringstilskudd.
Figur 2 Klikk på bildet ovenfor for å komme til en pdf fil av HELFO sitt søknadskjema for refusjon av næringsmidler. Vær oppmerksom på at en IKKE må skrive en sårdiagnose i feltet for ICD-10 kode, da får en avslag uansett hvor stort såret måtte være og uansett hvor mye sekresjon med tilhørende proteintap det måtte være. Det eneste HELFO er interessert i er om pasienten har en ernæringsdefisit. Når vi søker om næringstilskudd pleier vi ikke engang å nevne i søknaden at pasienten har et sår, det kompliserer bare søknaden. Om ikke pasienten har en kreftsykdom eller en spesifisert tarmsykdom pleier vi bruke ICD-10 koden E46 - Uspesifisert Protein/Energiunderernæring.
Om bruk av ICD-10 koden E46
Om ikke pasienten har en kreftsykdom eller en spesifisert tarmsykdom pleier vi å bruke ICD-10 koden E46: Uspesifisert protein/energiunderernæring hos mange av våre sårpasienter som har spesielle tilskuddsbehov. Vær imidlertid klar over at en ikke bare kan bruke den koden skjønnsmessig. For bruk av koden E46 kreves at minst ett av følgende kriterier er oppfylt:
-
NRS 2002: Skår 3 eller mer
-
MUST: skår > 2
-
MNA: skår < 11
-
SGA: grad B
-
Ernæringsjournal (Helsedir): Kulepunkt 2
Det er altså forskjellige ernærings skåringssystemer som kan anvendes. Om en ser på de ulike skåringssystemene oppdager en raskt at kriteriene for å kunne bruke E46 eller en annen underernæringskode er ganske strenge. Helsedirektoratet har laget en informasjonsbrosjyre om de forskjellige skåring systemene for ernæring. Klikk på bildet nedenfor for å lese mer om det.
ICPC-2 for primærhelsetjenesten
Fastlegene kan bruke kode T05 Ernæringsproblem hos voksen eller T91 Vitaminmangel/ernæringssvikt. Det er samme kriterier som for ICD-10 koden E46.
Figur 3 Klikk på bildet ovenfor for å komme til en brosjyre (pdf-fil) laget av Helsedirektoratet om forskjellige skåringssystemer for vurdering av ernæringsstatus. Noe av teksten kan fremkomme noe uskarpt - det hjelper å klikke på "+" tegn for å forstørre teksten og illustrasjonene.